Om Vegaøyan verdensarv og Unesco

Skjærgården ytterst ute mot storhavet ble Norges første, og fremdeles eneste, kulturlandskap som oppnådde en slik status. Det unike kulturlandskapet i området er et resultat av samspillet mellom mennesker og natur over lang tid. Særlig er det lagt vekt på den unike ærfugl- og dundriften og statusen er slik også en hyllest til kvinners bidrag til dunprosessen.

Det unike kulturlandskapet med ærfugltradisjonen var den viktigste grunnen til at Vegaøyan fikk verdensarvstatus i 2004. Det aller meste av verdensarvområdet er derfor lagt til øyriket utenfor hovedøya Vega, selv om deler av hovedøya også er inkludert i verdensarvområdet. Vegaøyan verdensarvområde ligger på Nordlandskysten rett sør for polarsirkelen.

Unesco og verdensarv

Unesco ble opprettet av FN etter andre verdenskrig og ble organisasjonen som skulle jobbe for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Unesco vedtok i 1972 Verdensarvkonvensjonen for å ta vare på verdens kultur- og naturarv for fremtidens generasjoner. Områdene, byggverkene og kulturene som får verdensarvstatus blir ansett som av så enestående verdi at de er menneskehetens felles arv. De er også viktige for å forstå jordens, naturens og menneskenes utvikling.  

I Norge har vi åtte verdensarvområder.  Disse inkluderer bergkunsten i Alta, Vestnorsk fjordlandskap (Geiranger og Nærøyfjorden), Bryggen i Bergen, Vegaøyan, Struves meridianbue (med fire punkter i Norge), Røros bergstad og circumferansen, Urnes stavkyrkje og Rjukan-Notodden industriarv. Les mer om Norges Verdensarv.