bildegalleri b kart vegaoyan b

Livet på strandflaten

Vegaøyan ligger på den største sammenhengende strandflaten i Norge, som måler ca. 50 km fra fastlandet til egga. Flaten ble gravd ut i berggrunnen i sonen mellom hav og land da isen trakk seg tilbake etter siste istid. Landskapet på strandflaten fikk flate belter av land og tilsvarende grunner under havets overflate. Skjærgårder med mange små øyer, holmer og skjær er vanlig på kyststrekninger med bred strandflate. Slikt landskap finnes kun langs den norske vestkysten, på Svalbard, Grønland og noen få andre steder i verden.

Strandflaten og sammenfallet av flere geologiske fenomen har lagt grunnlaget for at befolkningen gjennom uminnelige tider har funnet Vega som et godt sted å bo. I sør ligger høye granittfjell som har gitt innbyggerne beskyttelse mot vinterstormene. I nord domineres berggrunnen av kalkrike bergarter som gir en rik jord for grøden når de forvitrer. I den nordlige delen av Vega finnes derfor den rikeste floraen. Sørlige deler av området består av gråfarget granitt som er 475 millioner år. Granittartene i den sørlige delen av øya er motstandsdyktig mot erosjon, og danner ofte sand, grus og ur.

  • Istiden og landhevingen har hatt stor betydning for landskapet og historien til Vega. Les mer...
  • Den varierte berggrunnen gjør også Vegaøyan til et spesielt interessant område for å forstå kaledonsk geologi. Les mer...

Bildetekst: Vegaøyene med Muddvær i forgrunnen og hovedøya Vega i bakgrunnen. Foto: Inge Ove Tysnes