bildegalleri b kart vegaoyan b

Kulturminner og bygningsarven

Det har vært kontinuerlig bosetting på Vega i 11 000 år. Gjennom kartlegging er det gjort betydelige funn fra både eldre og yngre steinalder. Funnene er spesielt rikholdige fra eldre steinalder. Landhevingen, sammen med beliggenheten til boplassene gjør at sporene er godt bevart. Dette, sammen med topografien og de tydelige strandlinjene, gjør at Vega har en unik arkeologisk verdi også internasjonalt.

De eldste funnene knytter seg til fjellområdene på Vega, i området Mohalsen. Arkeologiske forskningsundersøkelser i 2012-2013 avdekket gjenstander som tyder på at området kan ha blitt bosatt fra både nord og sør og at de første slo seg ned der allerede for 11 000 år siden. Funnene i Åsgarden tyder på at dette var et hovedsete i steinalderen, med relativt stor bosetting og aktivitet. Gruntområdene, som i dag har blitt landbremmen på Vega og øyværene omkring, var av stor betydning for ressurstilgangen for steinalderfolkene. Øyværene kom først opp av havet for 5000 til 2000 år siden. I disse områdene er det derfor bare yngre arkeologiske spor.

Velholdte bygninger
Da øyene ble bebodd, kom også bygningene. Byggemateriale var mangelvare på de treløse øyene og materialer og laftede hus ble kjøpt på fastlandet. Mange av husene ble kjøpt ferdig oppsatt og demontert før de ble flyttet ut på øyene. I fllere tilfeller ble de også flyttet fra øyene når de ble avfolket. Bedehuset i Bremstein er blant husene som er flyttet til Vega og som nå står på Valla. Takket være sesongbruk og fritidsbruken er mye av bygningsmassen holdt i hevd. I dag er det ca. 200 bygninger i verdensarvområdet. Fiskeværet Skjærvær og Bremstein fyr er vedtaksfredet.

Nordland fylkeskommune har egne bygningsvernmidler for Vegaøyan verdensarvområde og buffersonen på Vega. Frist for å søke midler er 15. november. Nordland fylkeskommune/Riksantikvaren finansierer en stilling som bygningsvernkonsulent for verdensarvområdet. Stillingen er lagt til Helgeland Museum og tiltakshavere kan få bistand til å lage tisltandsrapport for bygninger som ønskes restaurert og hjelp til selve søknadsprosessen. Nordland fylkeskommune engasjerte også tidligere Norsk Institutt for kulturminneforskning, NIKU, til prosjektet Kystens øysamfunn, Fargeundersøkelser på Vegaøyan. I oppdragsrapporten fra prosjektet beskrives bygnings- og fargearkeologiske undersøkelser fra området. Målet med arbeidet var å finne ut av bygningens farge- og bygningshistorikk slik at denne kunnskapen kan brukes ved istandsetting av bygninger. (Del om tranmaling kan leses her.)

Ærfuglarkitektur
Et spesielt trekk ved bygningsmassen i verdensarvområdet er de mange e-husene og e-banene (ærfuglhus). Fuglevokterne, Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv og Nordland Ærfugllag har samarbeidet om å få istandsatt og bygd flere e-hus. Også Vega skole, Helgeland Museum og Vegaøyans Venner hjelper fuglevokterne med å reparere og bygge ehus. Per 2016 finnes det i overkant av 3200 ehus i Vegaøyan, en økning på 30 prosent i løpet av de siste sju-åtte årene. Les mer...

Byggeskikkveileder
For å sikre at bygningsarven og bygningsmiljøene i buffersonen og verdensarvområdet tas vare og utvikles på en best mulig måte, inngikk Vega kommune i 2008 en avtale med ARCHUS Arkitekter om å utarbeide en reguleringsplan og en byggeskikkveileder for området Nes – Kirkøy på Vega Kommune. Bakgrunnen for arbeidet er den interessen for nyetableringer og det presset Vega, og spesielt Nes Kirkøy, har fått etter verdensarvstatusen.

Bildetekst: Fiske- og dunværet Skjærvær. Foto: Rita Johansen