Utkast til forvaltningsplan 2004 - 2009

Verdensarvområdet på Vega

Forord

Arbeidet med forvaltningsplanen er koordinert og ført i pennen av Fylkesmannen i Nordland på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning.

Arbeidet med utkastet til forvaltningsplan har gått fra mai 2003 til desember samme år

For å støtte arbeidet med forvaltningsplanen har det vært satt ned en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Vega kommune, Nordland fylkeskommune, Fiskeridirektoratet region Nordland, Planteforsk Tjøtta, Destinasjon Helgeland og Fylkesmannen i Nordland. Gruppa har hatt to møter. I tillegg har det endelige utkastet vært på en rask høring i gruppa før oversendelse til Direktoratet for naturforvaltning.

For å sikre medvirkning lokalt har det vært arrangert to runder med åpent kontor/ åpne møter og et separat møte med fiskeri og havbruksinteressene. I tillegg har Fylkesmannen orientert formannskapet på Vega om planen.

I arbeidet har hjelpen fra de ulike fagmiljøene som har vært representert i arbeidsgruppa vært avgjørende. Det er likevel grunn til spesielt å framheve det arbeidet fagansvarlige i Vega kommune har stått for. Det plangrunnlaget og de kunnskapene de sitter inne med har vært avgjørende for resultatet av forvaltningsplanarbeidet.

Fylkesmannen i Nordland
desember 2003

Innhold

Innledning

Kort beskrivelse av området

Vegaøyan ligger i Norskehavet i de nordlige delene av Atlanterhavet opp mot polarsirkelen. Øyområdet ligger i Vega kommune og er en del av Helgelandskysten, i den sørlige delen av Nordland Fylke. Vegaøyan består av mer enn 6500 små øyer, holmer og skjær. Deler av hovedøya, Vega, er også med i verdensarvområdet. Verdensarvområdet er på 1037 km2. Av dette er 69 km2 landareal. De delene av kommunen som ikke er innenfor verdensarvområdet er definert som buffersone. Den utgjør et areal på 280 km2 hvorav 94 km2 er landareal.

Landområdene er i all hovedsak lave, opp til ca 20 moh, men på øyene Vega og Søla strekker verdensarvområdet seg opp i henholdsvis 791 og 431 moh.

Området har milde vintre og kalde somre og moderate nedbørsmengder. Vekstsesongen er 180 til 190 dager i året. Årsmiddeltemperaturen ligger på 4,8 oC. Midlere nedbør er 1300 mm.

Vegaøyan er et særlig godt eksempel på en godt utviklet strandflate. De mange øyene holmene og skjærene sammen med de store gruntvannsområdene, gjør at området utmerker seg både i forhold til utforming og størrelse. Sammen med til dels rik berggrunn legger denne landformen grunnlaget for et rikt plante og fugleliv.

De rike ressursene ble tidlig tatt i bruk. Etter hvert som landet har steget opp av havet og blitt tilgjengelig, er det tatt i bruk av mennesker for livsopphold. Natur, landskap og menneskelig bruk er derfor vevd spesielt tett sammen.

De første som kom til Vega var fangstfolk. De etablerte seg etter hvert som forholdene gjorde fangst mulig etter siste istid. Framover mot vår tid har landbruk i kombinasjon med fiskeri vært viktigste næringsvei. Ærfugldriften har vært viktig i de værene hvor det har ligget til rette for det.

I dag bor det ca 1400 innbyggere i kommunen. Av disse har to personer fast bosted i Verdensarvområdet (Omnøya). De resterende er bosatt i buffersonen. Hovednæringene er kommunal tjenesteyting, men også i dag er landbruk og fiskeri/havbruk viktige næringsveier i Vega. Det satses aktivt for å bygge ut reiselivsnæringen.

Øysamfunnet er bundet til fastlandet med ferge og hurtigbåtsamband. Det er mellom 6 og 7 daglige avganger med ferge og 5 og 6 avganger med hurtigbåt.

Visjon for arbeidet med verdensarvområdet i 2054

Det unike kulturlandskapet i Vegaøyan er et resultat av 10.000 års vekselvirkning mellom natur og mennesket. Landskapet illustrerer hvordan bosetting og bruk av den Nordiske kysten har utviklet seg over en lang periode med påvirkning fra ekstremt klima, topografiske forhold, varierende tilgang på ressurser og skiftende sosiale, økonomiske og kulturelle krefter og forhold. Visjonen er at denne utviklingen fortsetter slik at natur- og kulturlandskapsverdiene i verdensarvområdet er opprettholdt og gjenskapt i store deler av verdensarvområdet gjennom aktiv, balansert, bærekraftig bruk med basis i et levende lokalsamfunn på Vega. Vega har samtidig blitt et levende kunnskapssenter for formidling, forvaltning og bruk av kultur- og naturlandskapet langs kysten.

Ambisjon for arbeidet med verdensarvområdet i 2015

Det er fortsatt betydelig tradisjonell nærings- og rekreasjonsmessig bruk av verdensarvområdet. Bruken har like fullt gått tilbake de seineste tiårene. Det er en ambisjon å snu denne utviklingen gjennom de neste ti årene. Gjennom en målrettet forvaltning er natur og kulturlandskapsverdiene på Vega om 10 år i minst like god tilstand som i dag. Større deler av området er tatt i bruk gjennom økonomisk og økologisk bærekraftige aktiviteter som sikrer verdiene som ligger til grunn for nominasjonen. Samtidig bygges Vega opp som et kunnskapssenter for formidling, forvaltning og bruk av natur- og kulturlandskapet langs kysten.

Hovedmål for forvaltningsplanen 2004-2010

Forvaltningsplanen skal danne grunnlaget for en positiv utvikling i verdensarvområdet som sikrer natur- og kulturlandskapsverdiene. De tradisjonelle aktivitetene skal ivaretas og videreutvikles. Grunnlaget for en positiv utvikling for lokalsamfunnet basert på bærekraftig bruk skal legges. Videre skal Vega bygges opp som et kunnskapssenter for formidling, forvaltning og bruk av natur- og kulturlandskapet langs kysten. Planen skal motivere og ansvarliggjøre de ulike partene til å yte en innsats for å oppnå dette.

Fordi kulturlandskapet i Vega er et resultat av kontinuerlig endring i de naturgitte og kulturelle forutsetningene er det viktig at arbeidet gir rom for å videreutvikling og nyskapning innenfor rammen av bærekraftig bruk.
Hva er forvaltningsplanen?
Forvaltningsplanen beskriver forvaltningen av verdensarvområdet. Den beskriver rammene for forvaltningen og tiltak som skal sikre at hovedmålet nås. Planen er enkel og gir klare føringer for forvaltningen av området eller henviser til hvilke virkemidler som setter rammene for denne. Den er tiltaksrettet og plasserer ansvar for gjennomføringen av tiltakene der dette er mulig. Kostnadene knyttet til konkrete tiltak er synliggjort.

Forvaltningsplanen gir en helhetlig oversikt over forvaltningen av området. Fordi forvaltningen av denne baserer seg på forskjellige forvaltningsregimer, har ulikt behov for detaljering og forskjellig kunnskapsstatus er det behov for at planen kan operere på forskjellige plannivå. Forvaltningsplanen har derfor et spenn i detaljeringsnivå fra å beskrive overordna planer som skal utarbeides, til gjennomføring av konkrete enkelttiltak. Eksempel på dette er skjøtselen av beitelandskapet. I enekte øyvær har vi detaljert kunnskap om vegetasjon og historisk beitebruk. Her kan vi derfor gå direkte i gang med tiltak. Andre steder er kunnskapen mangelfull og vi må gå veien via kartlegging og skjøtselsplan før konkrete tiltak kan iverksettes. Figur 1 illustrerer dette. Forvaltningsplanen er bygd opp over enkelttema. Hovedfokus er lagt på de temaene som er viktigst for ivaretakelse av verdiene som ligger til grunn for nominasjonen. Viktige momenter som går på tvers av tema, er gjengitt til slutt. Forvaltningsplanen skal ha en levetid på 6 år, men revideres hvert 5. år (i forkant av rapporteringene til UNESCO hvert 6. år ). Temaene kan revideres uavhengig av hverandre. Fylkesmannen i Nordland er ansvarlig for revisjonen.

Forvaltning av verdensarvområdet

Myndighetsorgan

Sikring av verdiene i verdensarvområdet er en nasjonal forpliktelse og oppgave. De ulike myndighetsorganene er derfor forpliktet til å forvalte området i samsvar med intensjonene bak nominasjonen. Vega kommune vil ha myndigheten knyttet til forvaltningen av de arealene som ikke er vernet i medhold av nasjonalt lovverk. Kommuneplanens arealdel er deres viktigste verktøy for å styre arealbruken i verdensarvområdet. Nordland fylkeskommune har myndigheten for områdene vernet i forhold til kulturminneloven, mens Fylkesmannen i Nordland har myndigheten for forvaltningen av områdene vernet etter naturvernloven. Fiskeridirektoratet er forvaltningsmyndighet i forhold til arealspørsmål som berører saltvannsfiskeloven og oppdrettsloven. Kystverket har ansvaret for havner, merking og framkommeligheten på sjøen gjennom havne- og farledsloven.

Oppsyn

Pr i dag er det etablert oppsyn i Eidemsliene, Holandsosen og Kjellerhaugvatnet naturreservat. Dette er en privat oppsynsmann, engasjert av Fylkesmannen i Nordland. For de øvrige naturvernområdene er det pr. i dag ikke etablert et oppsyn.

St. meld. nr. 62 (1991-92) slår fast at det skal etableres et velkvalifisert feltapparat i forvaltningen av nasjonalparker og andre større verneområder. Arbeidet skal omfatte politimessig oppsyn, informasjon og utføring av enklere registrerings- og overvåkingsoppgaver.

Ot. prp. nr. 30 (1995-96) signaliserer behovet for sterkere styring og koordinering av oppsynsvirksomheten. Det fokuseres blant annet på at oppsynet i nasjonalparker og andre større verneområder bør være heltidsansatt personell med høg kompetanse. Lov om statlig naturoppsyn av 21. juni 1996 åpner for etablering av et slikt oppsyn, og for opprettelsen av Statens naturoppsyn (SNO). SNO er organisert med sentral ledelse i Direktoratet for naturforvaltning, og lokalkontorer rundt om i landet, for eksempel i tilknytning til nasjonalparker og større verneområder. SNO har ansvaret for det statlige naturoppsynet, og er tillagt myndighet til oppsyn etter naturvernloven, friluftsloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, motorferdselloven, kulturminneloven og deler av forurensningsloven. Et særlig ansvar har SNO for nasjonale verneverdier og oppsynsoppgaver av nasjonal karakter.

SNOs viktigste oppgaver er:
- å ivareta nasjonale miljøoppgaver
- å forebygge miljøkriminalitet
- kontroll i forhold til lover, forskrifter og anna regelverk
- veiledning og informasjon
- praktiske skjøtselsoppgaver av forskjellig art
- registrering og dokumentasjon
Statens naturoppsyn er under oppbygging i Nordland. De vil etablere seg med en oppsynsstilling på Vega i løpet av 2005.

Rådgivningsorgan

Et rådgivende utvalg for verdensarvområdet vil bli opprettet for å gi råd i forhold til forvaltningen av verdensarvområdet som helhet. Den skal settes sammen av representanter fra det lokale næringslivet, frivillige organisasjoner, Vega kommune og de regionale myndighetene i Nordland. Gruppen skal møtes jevnlig for å drøfte relevante spørsmål.

Verdensarvstiftelse

Det skal etableres en lokal stiftelse for verdensarvområdet på Vega. Lokale organisasjoner og kommunen vil kunne stå som stiftere. Stiftelsens formål er å sikre verdiene i verdensarvområde. De primære oppgavene vil være å identifisere behov og få gjennomført tiltak i verdensarvområdet. Det vil være stiftelsen som mottar tilskudd for drift og skjøtselstiltak i verdensarvområdet. Stiftelsen vil trolig ha behov for en heltids, daglig leder. Denne vil også kunne fungere som sekretær for det rådgivende utvalget.

Andre

Vegaøyans venner

Vegaøyans venner ble stiftet 14. juli 2003. Det er en venneforening med individuelle medlemmer. Formålet med foreningen er å bidra til å ta vare på områdets kulturminner og kulturlandskap, arrangerer turer, drive dugnad der det er ønsket og samle dokumentasjon fra livet i øyan. Vegaøyans Venner skal videre samle venner av Vegaøyan, enten de er grunneiere eller har "sitt hjerte i øyan". De skal bidra til utvikling og forvaltning av området gjennom "Vern ved bruk". Foreningen vil være en naturlig del av en Verdensarvstiftelse.

Vega skjærgårdspark

Vega Skjærgårdspark A/S har som formål å erverve og bevare eiendommer i skjærgården rundt Vega. De ønsker vern gjennom bruk til næringsformål, reiseliv og rekreasjon og for derved å gi et aktivt bidrag til bevaring av vår kystkultur for ettertiden. Vega kommune, og Torghatten trafikkselskap er blant stifterne.

Faglag/Bransjeorganisasjoner

Faglagene/bransjeorganisasjonene har som formål å ivareta de faglige og fagpolitiske interessene til sine medlemmer. Følgende faglag er naturlig å nevne:
- Nordland ærfugllag
- Vega Bondelag
- Vega Bonde- og Småbrukarlag
- Ytre Vega Bonde- og Småbrukarlag
- Vega Beitelag
- Vega Fiskarlag
- Nordland oppdretterforening
- Helgeland og Namdalen skjelldyrkarlag
- Destinasjon Helgeland
- Vega reiselivsforum
- Vega kystlag

Forvaltningen av buffersonen

Vega kommune vil stå ansvarlig for forvaltningen av buffersonen. Gjennom den forestående revisjonen av kommuneplanen, vil funksjonen av buffersonen klargjøres. Her vil det legges spesielt vekt på buffersonen som en innfallsport til verdensarvområdet. Den etablerte buffersonen blir viktig for å få en differensiert forvaltningig. Hovedtyngden av informasjons-, tilretteleggings- og infrastrukturtiltak vil legges til denne sonen. Gode opplevelsestilbud må utvikles i her, slik at man får en forsvarlig og styrt reiselivsutvikling i verdensarvområdet, som ikke går på bekostning av verdiene som ligger til grunn for nominasjonen. På denne måten skal etableringen av buffersonen bli et viktig virkemiddel for å ta vare på verdiene i selve verdensarvområdet.

Økonomi

Eksisterende stimuleringsordninger

Sikring av verdiene i verdensarvområdet er en nasjonal forpliktelse og oppgave. Statusen forplikter dermed forvaltningen på alle nivåer. I den grad det ligger innenfor formålet vil derfor ulike økonomiske virkemidler bli kanalisert inn mot verdensarvområdet. Dette gjelder både statlige og fylkeskommunale ordninger.

Verdensarvmidler

Verdensarvstatusen vil utløse et behov for en samordnet forvaltning. En slik samordning skal sikres gjennom etableringen av et rådgivende utvalg og en stiftelse. Driften av disse vil kreve driftsmidler. Disse vil bli kanalisert over Direktoretat for naturforvaltning sitt budsjett. Videre vil det på grunn av statusen være behov for ulike tiltak og stimuleringsordninger som i dag ikke er dekt opp gjennom andre ordninger. Tiltaks- og stimuleringsmidlene rettet mot naturmiljø vil bli kanalisert gjennom Direktoratet for naturforvaltning, mens midler til kulturminnetiltak og bygningsmiljø vil gå gjennom Riksantikvaren.

Forvaltningsmidler for verna areal eller objekter

I verdensarvområdet har flere arealer og objekter som er vernet etter naturvernloven eller kulturminneloven. Med bakgrunn i forpliktelsene som ligger i verdensarvstatusen vil det bli lagt særlig vekt på ivareta de verdiene som ligger til grunn for vernet av disse. I den grad det er nødvendig, vil det bli stilt økonomiske ressurser til disposisjon for dette.

Ordinære oppgaver

Flere av oppgavene som skal løses i verdensarvområdet, ligger innenfor ordinære budsjetter på ulike nivåer i forvaltningen. Eksempler på dette er kommunens planlegging etter plan og bygningsloven, byggesaksbehandling, veiledning av bønder mv og Kystverkets drift av farleder og havner. Etableringen av verdensarvområdet vil altså ikke endre de ulike sektorenes ansvar i forhold til de oppgavene de i dag har.

Tiltak for å sikre verdiene i Verdensarvområde

Arealbruksreguleringer

Plan- og bygningsloven

Med hjemmel i plan- og bygningsloven skal kommunene utarbeide en kommuneplan. Denne skal inneholde en arealdel som fastlegger arealbruken i kommunene. Vega kommune sin arealdel ble vedtatt i 2001. Det er kommunen som har oppfølgingsansvaret for kommuneplanen. I verdensarvområdet er arealene avsatt til følgende arealbruk:
- Landbruks- natur, og friluftsområde sone 1 og sone 2
- Akvakulturområder
- Eksisterende skjellanlegg
- Fangst og gytefelt
- Kaste og Låssettingsplasser
- Havneområder
- Båndlagte områder, områder som er vernet eller skal vernes i medhold av naturvernloven
Der det er manglende sammenfall mellom bestemmelsene for naturvernområdene og kommuneplanen, gjelder bestemmelsene for naturvernområdene.

Kommuneplanen med strategi- og arealdel, skal nå revideres. Et av målene ved revisjonen er å sikre verdiene som ligger i verdensarvområdet. Avveiningene i forhold til utbygginger, byggeskikk, oppdrett og fiskeri skal gjøres gjennom denne. Revisjonen vil starte opp i februar 2004. Arbeidet er forventet avsluttet i løpet av første halvdel av 2005.
Naturvernloven
Vern etter naturvernloven skal sikre spesielle naturkvaliteter. 22 % av verdensarvområdet er vernet etter naturvernloven. Vernet gjelder landarealene ned til laveste lavvann og sjøoverflaten. Følgende verneformer er representert: Naturreservat, landskapsvernområde og fuglefredningsområder. Fylkesmannen i Nordland er forvaltningsmyndighet.

Fuglefredninger

Følgende fuglefredninger er innenfor verdensarvområdet: Mudværet, Skjærvær, Lånan og
Floværet fuglefredningsområde. Formålet med områdene er å bevare et godt og uforstyrret hekke- og oppvekstområde for sjøfugl. Følgende bestemmelser gjelder for områdene:
Vegetasjon som er viktige for fuglene vernes, jakt og unødvendig forstyrrelse er forbudt, katter og hunder må holdes i bånd i hekketiden. Bruk av området til tradisjonell beiting, slått og egg og dunværsdrift og tangskjæring i perioden 1. august til 31. mars er tillatt. Jakt på villmink, rev, vånd, kråke og ravn som gjør skade er også tillatt.

Naturreservat

Følgende naturreservat ligger innenfor verdensarvområdet: Lånan - Skjærvær, Eidemsliene Kjellerhaugvatnet og Holandsosen naturreservat.

Lånan - Skjærvær naturreservat er opprettet for å ivareta et nasjonalt verdifullt kystområde, med et naturlig tilknytta plante og dyreliv. Det er lagt spesiell vekt på området som rastelokalitet for hvitkinngås på vårtrekk, som hekke-, myte- og overvintringsområde for sjøfugl og på forekomsten av spesielle plantearter/plantesamfunn. I reservatet er dyrelivet og all vegetasjon ned til laveste lavvann fredet, nye plante eller dyrearter må ikke innføres. Det er ikke lov å gjennomføre tiltak som kan endre naturtilstanden. Videre er det forbud mot motorisert ferdsel på land og et generelt ferdselsforbud i hekketiden. Bestemmelsene er ikke til hinder for grunneieres oppsyn med eiendommene. Bruk av området til tradisjonell beiting, slått og egg og dunværsdrift og tangskjæring i perioden 1. august til 31. mars er tillatt. Jakt på villmink, rev, vånd, kråke og ravn som gjør skade er tillatt.

Eidemsliene naturreservat er opprettet for å sikre et natur- og plantegeografisk enestående område, med blant annet mange varmekjære og regionalt sjeldne plante, samt tilhørende fauna. I reservatet er det vegetasjonen fredet mot alle typer ødeleggelse og nye planter må ikke innføres. Det er ikke lov å gjennomføre tiltak i området som kan endre naturtilstanden og motorisert ferdsel er forbudt. Det er likevel lov med tradisjonell beiting, sanking av bær og matsopp, samt jakt og fiske.

Kjellerhaugvatnet er fredet for å sikre et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv. Det var spesielt viktig å bevare områdets sentrale betydning som trekk- og hekkeområde for våtmarksfugl og de botanisk rike myrområdene. I reservatet er all vegetasjon fredet. Alt dyre- og fugleliv er fredet og jakt er forbud og hunder skal holdes i bånd. Det er ikke lov å gjennomføre tiltak som kan endre naturgitte forhold og motorisert ferdsel er forbudt. Det er likevel lov med beite og slått der dette er gjort tidligere, tynning og avvirkning av plantet gran, sanking av sopp og bær, høsting av tang og tare, samt jakt på hjortevilt og villmink og fiske.

Holandsosen er fredet for å sikre et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv. Det er spesielt viktig å verne områdets sentrale betydning for våtmarksfugl til alle årstider. I reservatet er all vegetasjon og alt dyre- og fugleliv fredet. Jakt er forbudt. Det må videre ikke iverksettes tiltak som kan endre naturgitte forhold. Motorisert ferdsel og camping er forbudt. Det er likevel tillatt med beiting og slått der det tidligere har vært gjort. Videre er det lov å gjødsle de overflatedyrka områdene på Nautøya og tynne og ta ut plantet gran. I likehet med de andre reservatene er det lov å plukke bær og sopp, tradisjonell høsting av tang og tare, jakte på hjortevilt og villmink, samt utøvelse av fiske og jakt på sel.

Landskapsvern

Hysværet - Søla landskapsvernområde med dyrelivsfredning

Formålet med vernet er å bevare et egenartet natur- og kulturområde, og sikre de zoologiske, botaniske, geologiske og kulturhistoriske element som er med på å gi området dets særpreg. Det er forbudt å iverksette tiltak som preger landskapet vesentlig. Dyrelivet og fuglelivet er fredet og hunder må holdes i bånd. Motorferdsel på land og starting, landing og flyging med vannfly under 300 meter er forbudt. Det er likevel lov med konvensjonelt fiske, opplag av båter på faste plasser for grunneier, beiting og nødvendig bruk av gjeterhund, egg og dunværsdrift, samt en del andre enkelttiltak. Det kan etableres havbruksvirksomhet som ikke er i strid med verneformålet.

Totalt innenfor verdensarvområdet er naturvernloven 224 km2. I tillegg til dette foreligger det forslag om vern av Halmøyværet.

Kulturminneloven

Automatisk freda kulturminner

Alle kulturminner som er eldre enn reformasjonen (1537) er automatisk fredet i Norge. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er også automatisk fredet. Videre er alle skipsvrak eldre enn 100 år i statens eie og må dermed regnes som fredet.

Vedtaksfreda kulturminner

Fiskeværet Skjærvær ble fredet i 1995. Formålet med fredningen er å bevare et kulturhistorisk og arkitektonisk verdifullt bygningsanlegg knyttet til kystkultur, egg- og dunsanking og fiske. Fredningen omfatter 29 bygninger. Formålet med fredningen av området rundt er å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet ved å bevare bygninger, kaier, moloer, brønner, ærfuglhus og landskapet rundt bygningene og beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Tiltaket som kan endre karakteren eller miljøet rundt disse er forbudt. Det er lov å tilbakeføre området til opprinnelig stand eller som er nødvendig for tradisjonell bruk og drift av området. Alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, må det søkes om. Det er Nordland fylkeskommune er ansvaret for forvaltningen av området.

Bremstein fyr med 3 bygninger ble fredet i 1999. Fredningen omfatter hele øya som fyret står på. Formålet med fredningen av fyrstasjonen er å bevare et kulturhistorisk og arkitektonisk verdifullt bygningsanlegg tilknyttet sjøfart, fyrvesen og kystkultur med fyrtårn og øvrige bygninger på fyrstasjonen og området rundt fyrstasjonen. Det er ikke tillatt å rive eller endre bygningene som er fredet ut over det som følger av nødvendig vedlikehold. Vedlikeholdet skal også skje i samsvar med tradisjonen både i forhold til materialvalg og tekniske løsninger. Kystverket må finansiere vedlikeholdet av bygningene, mens Nordland fylkeskommune har forvaltningsmyndigheten.

Konkrete tiltak og prosjekter

Tema

I de følgende kapitlene følger en beskrivelse av konkrete oppfølgingstiltak. Tiltakene er sortert etter tema. Disse er Beite- slåttelandskap og vegetasjon, Dunværsdrift, Havmiljø, Kulturminner og bygningsarv, Fugleliv, Formidling og Turisme.

Temaene kan deles i to. Tiltak som er direkte rettet mot å stimulere og sikre ivaretakelsen av verdiene i verdensarvområdet og avleda tema som formidling og turisme. Formidling tar med seg all formidling som er planlagt i verdensarvområdet, selv om deler av den tematisk hører hjemme under andre kapitler.

Forvaltningsplanen tar ikke for seg alle aktuelle tema. Utvalget er gjort ut fra en prioritering av de feltene det er viktigst å ha aktive forvaltningsstrategier på for å sikre verdiene som ligger til grunn for nominasjonen av verdensarvområdet. Dunværsdrift og beite- slåttelandskap og vegetasjon er de temaene som krever mest aktivitet for at verdiene skal opprettholdes. Disse er derfor tillagt størst vekt.

Alle temaene er satt opp i tabellform (i papirutgaven av forvaltningslanen) for å gjøre presentasjonen så oversiktlig som mulig. Tabellene har følgende innhold:

Mål for temaet beskriver hvilket mål det skal jobbes mot innenfor temaet i den neste femårsperioden.

Fakta om temaet gir en kort beskrivelse av tilstand og utviklingstrender innenfor temaet.

Arealstatus / vernestatus beskriver arealbruksreguleringer som berører temaet spesielt.

Kunnskapsstatus gir en vurdering av hvor godt man kjenner problemstillingene knyttet til de enkelte temaene.

Generelle utfordringer presenterer utfordringer som ikke knytter seg til Vega spesielt eller spesielle arealer innenfor verdensarvområdet, men til temaet som helhet.

Faglige prioriteringer av områder gjengir de arealene eller faglige områdene innefor temaet som det ut fra en faglig vurdering er riktig å prioritere.

Spesielle utfordringer i de prioriterte områdene presenterer faglige eller praktiske utfordringer som knytter seg spesielt til de prioriterte områdene.

Vurdering av praktiske muligheter og prioriteringer presenter de områdene eller faglige temaene som det ut fra en praktisk vurdering vil gi størst effekt.

Tiltak presenterer ulike aktiviteter eller arbeider som skal gjennomføres i verdensarvområdet eller i buffersonen. Der det er naturlig, er det satt frist for gjennomføring av tiltakene, angitt ansvarlig for gjennomføringen og finansieringen. Av praktiske og økonomiske årsaker vil ikke alle tiltakene kunne gjennomføres samtidig. Prioriteringen gir uttrykk for viktigheten av de ulike tiltakene. Dette blir dermed også et uttrykk for rekkefølgen for gjennomføringen av de ulike tiltakene når prioritering er nødvendig av praktiske, økonomiske eller forvaltningsmessige årsaker. Der kostnaden for gjennomføringen av tiltakene er kjent, er denne oppgitt.

Overvåkning beskriver hvordan gode indikatorer skal sikres for å måle tilstanden for de unike verdiene som ligger til grunn for verdensarvstatusen. Fylkesmannen i Nordland skal stå ansvarlig for å framskaffe indikatorene som skal legges til grunn for overvåkningen. Videre vil Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren tillegges overvåkningsmyndigheten. Resultatene herfra vil igjen ligge til grunn for Norges rapportering til UNESCO. Overvåkningen må finansieres over verdensarvmidler. Kostnaden for dette er ikke beregnet.

Forskningsbehov lister opp punkter der man har behov for mer kunnskap innenfor temaet og hvor det kan være aktuelt å knytte forskningen opp mot verdensarvområdet. Finansieringen av dette må gå utenom budsjettet for verdensarvområdet.

Webutgaven av forvaltningsplanen har temaene gruppert under følgende overskrifter:

Beite- slåttelandskap og vegetasjon

Mål for temaet

Opprettholde beite/slåttelandskapet i verdensarvområdet, gjenskape deler av spesielt verdifull kulturmark med potensial for stort biologisk mangfold.

Fakta om temaet

Øyværene i Vega ble befolket av fiskere og fangstfolk. Fiske og fangst har vært hovednæringene frem til vår tid, men fra for ca 2000 år siden ble landbruket en viktigere del av husholdet. Selv om landskapet mange steder var karrig, ble det drevet jordbruk. Jorda ble kultivert med næring fra havet i form av tang og avfall fra fiskeriene. Jordbruket var basert på en differensiert arealbruk. Der husene lå og der jorda var best, ble det dyrket potet og korn, men også slått. På øyer med tilstrekkelig vann beitet storfe. Disse øyene kunne ligge langt unna heimlandet. På mindre og mer karrige øyer beitet småfe. De ble gjerne flyttet fra holme til holme etter hvert som de ble avbeitet. Ofte ble slåtteholmene etterbeitet med sau.

I dag beites fortsatt mellom 50 og 60 øyer i verdensarvområdet av storfe og småfe. Utegangarsauen trenger mellom 20 og 40 mål pr dyr for å ha et tilfredsstillende beite. Dette er i hovedsak øyene nord og vest for Vega. I enkelte av værene, så som i Hysværet drives det også med slått.

I 2003 er det etablert et beitelag som blant annet har til hensikt å legge forholdene bedre til rette for bruk av verdensarvområdet til beiting. Videre har Vega kommune utarbeidet en områdetiltaksplan for verdensarvområdet som har samme hensikt.

Arealstatus

Formålet med opprettelsen av 211 km2 verneområder etter naturvernloven er helt eller delvis knyttet til ivaretakelse av viktige botaniske verdier i verdensarvområdet. Kommuneplanens bestemmelser i forhold til tiltak i de resterende delene sikrer de botaniske verdiene på en tilfredsstillende måte tekniske inngrep/nedbygging.

Kunnskapsstatus

For Vega med de nærmeste øyene gjennomføres det nå vegetasjons-kartlegging. Videre er det gjort kartlegginger på Skjærvær, Lånan, Omnøya, Skogsholmen, Kilvær, Tåvær, Kvalholmen, Hysværet, Islandsholmen og øyene langs nordsiden av Vega. Undersøkelsene i de østlige delene er gamle (1977). For de øvrige delene av verdensarvområdet er kunnskapen mer tilfeldig. På Lånan og noen av de nordøstlige øyene i arkipelet er det gjennomført forsøk i forhold til ulike skjøtselstiltak i seinere år. Det er utarbeidet skjøtselsplan for Lånan, Skjærvær, Hysværøyan og noen øyer nord for Vega. Videre tildeles det tilskudd for skjøtsel av beitelandskapet i Hysværet.

Generelle utfordringer

Gjengroing på grunn av manglende beite og slått er hovedutfordringen. Aktivitet må gjenskapes og opprettholdes for å sikre kulturlandskapet i øyen. Eiendomsstrukturen gjør det utfordrende å få i gang aktivitet i enkelte vær der beite- og slåtteaktiviteten har opphørt. Dagens stimuleringsordninger for tiltak i kulturlandskapet forutsetter at eiendommene er en del av driften på bruk som henter vesentlige deler av inntekten sin fra landbruket. Det er nå foreslått store endringer i disse ordningene, blant annet en oppmykning av dette kravet. Videre er Gåsebeiting en utfordring. Areal som tas i bruk til beite blir attraktive for hvitkinngås på nordtrekk. Beitetrykket fra gåsa gjør at beitet ikke kan benyttes på tilfredsstillende måte av bufe før i juli.

Faglige prioriteringer av områder (der vi vet nok)
Lånan er et nasjonalt viktig kulturlandskap, med svært store kulturlandskapsverdier knyttet til ærfugldrift og botaniske verdier knyttet beite/slåttelandskap.

Skogsholmen er et nasjonalt viktig kulturlandskap, med svært store kulturlandskapsverdier knyttet til botaniske verdier i kalklynghei og beite/slåttelandskapet

Stokkvær og Eggløysa sammen med Sandøya, Andøya, Husøya, Lamøya og Tuvøya på nordsiden av Vega har svært store kulturlandskapsverdier knyttet til beitepåvirket kalklynghei.

Skjærvær er et svært viktig kulturlandskap på grunn av den unike bebyggelsen, sammen med rik beite og slåttepåvirket vegetasjon med regionalt sjeldne planter.

For å kunne gjøre en prioritering av områder i hele verdensarvområdet må det gjennomføres en fullstendig vegetasjonskartlegging.

Spesielle utfordringer i de prioriterte områdene
På Lånan og Skjærvær knytter det seg store utfordringer til gjengroing av mjødurt og påfølgende erosjon.

Store deler av Skogsholmen preges av gjengroing og det er fare for at store botaniske verdier kan gå tapt.

På øyene på nordsiden av Vega beites fortsatt mange av lokalitetene med kystlynghei. Det er viktig å opprettholde denne aktiviteten framover.

Grunneierforhold og eiendomsstruktur vanskeliggjør beiting i flere av værene.

Vurdering av praktiske muligheter og prioriteringer

Dagens beiteaktivitet sikrer store kulturlandskapsverdier. Det derfor viktig at denne aktiviteten opprettholdes. For å få i gang aktivitet på de øynene som i dag ikke beites er må det settes av økonomiske ressurser og gjøres avklaringer mellom grunneiere og aktuelle drivere. I Hysværøyan er det en utfordring å få redusert gåsebeitinga på våren, slik at beitet gir akseptabel slaktevekt på lam. Ut fra dagens kunnskap vil nødvendige tiltak kunne gjennomføres i de prioriterte områdene. Dette forutsetter at nødvendige økonomiske midler stilles til disposisjon og at man får til tilfredsstillende avtaler mellom de som driver med husdyr og grunneierne.

Tiltak 1. prioritet

Gjennomføre ny vegetasjonskartlegging av hele verdensarvområdet innen utgangen av 2006
Ansvarlig : Fylkesmannen i Nordland, Direktoratet for naturforvaltning
Finansiering: Verdensarvmidler, 800.000,- over to år for kjøp av tjenesten.

Utarbeide skjøtselsplaner for prioriterte øyvær innen utgangen av 2007
Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland, Direktoratet for naturforvaltning
Finansiering: Verdensarvmidler, SMIL midler - Vega kommune, 300.000,- for kjøp av tjenesten

Utarbeide og skjøtselsplan for Eidemsliene, Holandsosen og Kjellerhaugvatnet naturreservat innen utgangen av 2005 og følge opp planene med konkrete tiltak der det foreligger innen 2009
Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland, SNO
Finansierign: Direktoratet for naturforvaltning, 200.000,-

Gjennomføre slått i utvalgte områder for å spre beitetrykket fra gås
Ansvarlig: Vega kommune
Finansiering: Verdensarvmidler, SMIL midler - Vega kommune

Prioritere regionale virkemidler for ivaretakelse av kulturlandskapet til verdensarvområdet Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland
Finansiering: Fylkesmannen i Nordland

Kjøpe inn egnede føringsprammer innen beitesessongen 2005
Ansvarlig: Vega beitelag
Finansiering: SMIL midler - Vega kommune?

Etablere ordninger for felles utsetting og samling av sau innen utgangen av 2005
Ansvarlig: Vega beitelag
Finansiering: Vega beitelag, SMIL midler - Vega kommune

Stimulere til etablering av grunneierlag
Ansvarlig: Vega kommune
Finansiering: Vega kommune, 0,-

Tiltak 2. prioritet

Gjennomføre kurs i utegangarsauedrift
Ansvarlig: Vega kommune, Fylkesmannen i Nordland
Finansiering: SMIL midler - Vega kommune

Kjøpe inn utstyr for slått til utlån til de som gjennomfører tiltak i verdensarvområdet
Ansvarlig: Vega kommune
Finansiering: Verdensarvmidler

Tiltak 3. prioritet

Etablere gjeterordning i verdensarvområdet, med frivillig personale
Ansvarlig: Lokale landbruksorganisasjoner
Finansiering: Verdensarvmidler, SMIL midler - Vega kommune 50.000,- pr år for transport og overnating i verdensarvområdet

Etablere et lokalt slakteri for å redusere transportavstanden og gi åpning for lokal småskalaproduksjon med profilering av verdensarvstatusen
Ansvarlig: Vega kommune
Finansering: SMIL midler - Vega kommune

Overvåkning

Vegetasjonskartlegging i utvalgte vær hvert 5. år
Rapportering av øyer som beites og hvor mange og hvilke beitedyr som beiter hvert år
Telle kvitkinngås på vårbeite hvert 5. år
Ortofotografering eller skråfotgrafering hvert 10. år

Forskningsbehov

Utvikle effektive metoder for restaurering og skjøtsel av eng- og lyngsamfunn.

Dunværsdrift

Mål for temaet

Tradisjonell ærfuglrøkt og dunsanking skal videreføres i Vegaøyene. Den levende kunnskapstradisjonen skal holdes i hevd og styrkes. Kunnskapen om drifta skal dokumenteres og formidles.

Fakta om temaet

Dunværsnæringen er et enestående eksempel på bærekraftig bruk. Tradisjonen går langt tilbake i tid, mer enn 1000 år. Dunværsdriften har alltid vært en binæringen, men har hatt en unik posisjon fordi det ga kvinnene og husholdningene penger.

Dunværsdrift krever tilstedeværelse fra april til juli i de aktuelle værene. Arbeidsoppgavene fordeler seg på vedlikehold av e-hus, tørking av tang, tilrettelegging av reir, røkting og pass av fugl, predatorkontroll til høsting, og rensing av dun og videreforedling til ferdige produkter som puter og dyner. Ærfugldun er en ettertraktet ressurs.

Ved forrige århundreskiftet var det trolig ca 10.000 par ærfugl som ble passet. Aktiviteten foregikk i hovedsak på 17 fredlyste dunvær: Muddværet, Halmøya, Bremsteinvær, Søla, Hysværet, Omnøy, Lisøy, Nautøy, Skogsholmen, Kilvær, Sandvær sør, Sørvær, Lånan, Flovær, Indre- og Ytre Flesan, Skjærvær, Bukkøya og Tåvær. I tillegg var det drift på hovedøya og andre småøyer

Undersøkelse i 1986 tilsa at det har vært drift i følgende vær: Muddværet, Halmøy, Hysvær, Omnøy, Kilvær, Lånan, Flovær, Flesan, Skjærvær, Tåvær og muligens i Skogsholmen og Bukkøya.

I 1999 var det drift i værene: Flovær, Halmøy, Hysværøyan, Kilvær, Lånan, Muddvær og Tåvær.

I dag er det drift i værene: Flovær, Halmøy, Hysværøyan, Lånan, Muddvær og Skjærvær. Antallet fugl passet var i 2003 i overkant av 1100 fugl. Det gis mindre økonomiske tilskudd til drifta i Lånan, Halmøy og Hysværøyan.

I 2003 er det utarbeidet en lokal Ærfuglplan. De fleste av tiltakene som er gjengitt er ligger i den.

Arealstatus/ fredningsstatus Floværet, Hysværøyan, Lånan, Muddværet og Skjærvær er fredet i medhold av naturvernloven. Det er startet en prosess for at også Halmøyværet skal vernes i medhold av denne. De øvrige arealene er behandlet som LNF i kommuneplanens arealdel.

Ærfuglen er totalfredet i Nord-Norge.

Kunnskapsstatus

Det er god oversikt over driftsmetoder og dagens drift. Pr dags dato er de største manglene i kunnskap knyttet til marked, rovdyrproblematikken og til økologien og bestandssituasjonen til ærfuglen. Videre er det faglig uenighet om virkningen av tangskjæringa på ærfuglen.

Generelle utfordringer

Dunværsnæringen opprettholdes i dag med stort engasjement av enkeltpersoner. Dunproduksjon basert på tradisjonelle driftsmetoder er i dag ikke lønnsomt. Det er derfor viktig å bedre det økonomiske fundamentet for næringa og kulturtradisjonen. Videre er predasjon særlig fra den innførte arten villmink, men også stedlige arter som kråke, ravn, svartbak, gråmåke havørn og oter en utfordring. Tangskjæring foregår i verdensarvområdet. Skjæringen påvirker matsøkområdene for ærfuglen. Økt fritidsbruk av kysten gjør at ærfuglen kan bli mer utsatt for forstyrrelse. Økt oljeletingsaktivitet og transport av olje langs norskekysten gjør også at faren for oljeutslipp må nevnes.

Faglige prioriteringer av områder

De 17 tidligere dunværene kan trekkes fram som de viktigste områdene for dunværsdrift. På alle disse ligger de naturgitte forholdene til rette for drift. Det er likevel klart at videreføring av tradisjonen er det viktige. Tiltakene må derfor ikke utelukkende avgrenses til disse.

Spesielle utfordringer i de prioriterte områdene

I værene nærmest Vega er villmink et stort problem. Videre vanskeliggjør eiendomssituasjonen i enkelte av værene drift. Eierne i Floværet avsluttet sin drift i 2002. I 2003 ble driften opprettholdt på dugnadsbasis. For øvrig må hovedfokus rettes mot å opprettholde driften i de værene som er aktive i dag.

Vurdering av praktiske muligheter og prioriteringer

For at drift skal være aktuelt må eierne være interessert. Det er også av stor betydning at driften ikke har stoppet opp. Av den grunn prioriteres de dunværene hvor det i dag er drift i forhold til de virkemidlene som blir satt i verk. Dette er: Flovær, Halmøy, Hysværøyene, Lånan, Muddvær og Skjærvær. Ut over dette bør deler av virkemidlene settes av til rekruttering til drift i nye områder. Etter en innkjøringsfase, kan disse komme inn på den ordinære ordningen.

Tiltak 1. prioritet

Sikre driftsforholdene i de prioriterte områdene gjennom en aktiv arealforvaltning. I den reviderte kommuneplanen skal det settes av arealer med retningslinjer som sikrer forholdene for ærfugldrifta.
Ansvarlig: Vega kommune
Finansiering: Vega kommune, 0,-

Etablere et naturvernområde på Halmøyværet
Ansvarlig: Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Nordland
Finansering: Miljøverndepartementet

Utarbeide skjøtselsplaner for høsting av tang i verdensarvområdet der forholdet mellom dunværsdriften og tangnæringa blir avklart innen utgangen av 2005. Nødvendige juridiske hjelpemidler skal vurderes
Ansvarlig: Fiskeridirektoratet
Finansiering: Fiskeridirektoratet

Forvaltningen av områdene vernet etter naturvernloven skal tilgodese dunværsdriften så langt dette lar seg gjøre innenfor verneformålet
Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland
Finansiering: Fylkesmannen i Nordland, 0,-

Etablere rekrutterings og stimuleringsordning for å motivere til videre og utvidet drift i dunværene, gjennom en prioritering av verdensarvområdet som nasjonalt senter for ærfugldrift. Virkemidlet må være forpliktende og inneholde krav om rapportering for de som mottar den. På den måten vil også ordningen gi bedre data omkring næringen. Ordningen skal komme i gang fra 2005
Ansvarlig: Direktoratet for naturforvaltning
Finansiering: Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet eller Verdensarvmidler, 500.000,- pr år. Dette er beregnet på grunnlag av 4 månedsverk i 12 vær

Veilede driverne i ulike stimuleringsordninger i det kommunale, fylkeskommunale og statlige virkemiddelapparatet
Ansvarlig: Vega kommune
Finansiering: Vega kommune, 0,-

Videreutvikle É-huset som "informasjonssentral", møtepunkt, kunnskapsforvalter, produktutvikler og markedsfører for ærfuglnæringa
Ansvarlig: Stiftelsen for Verdensarvområdet
Finansiering: Verdensarvmidler, Nordland fylkeskommune

Bekjempe den innførte arten villmink som truer økosystemet på Vega generelt og ærfuglen spesielt. Innkjøp av feller og annet materiell Vega kommune Verdensarvmidler, 40.000,- pr år
Bekjempe den innførte arten villmink som truer økosystemet på Vega generelt og ærfuglen spesielt. Skuddpremie
Ansvarlig: Vega kommune
Finansering: Vega kommune, 10.000,- pr år

Arrangere dugnader for å fortsette driften der den i dag står i fare for å falle ut eller i vær hvor driverne ønsker hjelp
Ansvarlig: Vegaøyans venner
Finansering: Verdensarvmidler 50.000,- for transport med båt i verdensarvområdet

Samling av rekved og gammel material til e-hus
Ansvarlig: Ærfugldriverne og Vegaøyans venner
Finansiering: Verdensarvmidler 20.000,- for transport med båt i verdensarvområdet

Etablere et samarbeidsforum mellom reiselivet, selinteressene, ærfuglrøkterne og ornitologer Ansvarlig: Destinasjon Helgeland og Nordland ærfugllag og Fylkesmannen i Nordland Finansering: Destinasjon Helgeland, Nordland ærfugllag og Fylkesmannen i Nordland

Tiltak 2. prioritet

Utvikle et nettsted som møtested og kunnskapsbase i forhold til dunværsdrift med utgangspunkt på Vega
Ansvarlig: Nordland Ærfugllag
Finansering: Nordland Ærfugllag

Bekjempe den innførte arten villmink som truer økosystemet på Vega generelt og ærfuglen spesielt. Innkjøp av hund for villminkbekjempelse
Ansvarlig: Vega kommune
Finansiering: Verdensarvmidler, 50.000,-

Sikre en artsforvaltning som gjør ærfugldrift i verdensarvområdet mulig
Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland, Direktoratet for naturforvaltning
Finansiering: Fylkesmannen i Nordland, Direktoratet for naturforvaltning

Tiltak 3. prioritet
Henge ut blåskjellstrømper for foring av ærfugl
Ansvarlig: Ærfugldriverne
Finansering: Ærfugldriverne

Overvåkning
- Hvor mange ærfugl blir det gjort opp reir til
- Hvor mange ærfugl legger seg på reir som er oppgjort
- Hvor mange ærfuglegg klekker
- Hvor mange ærfugl blir dokumentert predatert og av hvilken predator
- Hvor stor er dunproduksjon
- Hvor mange ærfuglrøktere er i aktivitet
- Hvor mange dunvær er i drift

Forskningsbehov
- Økologi og bestandssituasjon på ærfugl
- Fremskaffe eksakt kunnskap omkring predasjon på Ærfugl
- Utvikle nye dunprodukter
- Evaluere ærfugldrifta

Havmiljø

Mål for temaet

En god miljøtilstand skal opprettholdes. Denne skal danne grunnlag for biologisk mangfold, næringsutvikling, forskning og opplevelse.

Fakta om temaet

Ca 80 % av verdensarvområdet er hav. Store deler av dette er gruntvannsområder med stort artsmangfold som stedvis produserer over 10 kg plantemateriale og 1 kg smådyr pr m2. Artsmangfoldet er også til dels ekstremt stort med for eksempel opp i 150 arter på bare en tareplante. Dette gir opphav til store biologiske og økonomiske ressurser.

Det er store bestander av oter, sel og andre sjøpattedyr i verdensarvområdet.

Fra de første menneskene slo seg ned på Vega har havet vært den viktigste ressursen. Fiske og fangst har gitt mat, byttemiddel og penger til husholdningene. Tang, tare og fiskeslo har gitt jord for å dyrke poteter, grønnsaker, korn og for til dyra. I dag er fisk og krabbe de viktigste ressursene, men det foregår også havbruksvirksomhet og tanghøsting innenfor verdensarvområdet. Det er 67 registrerte fiskere og 8 årsverk på mottaks- og foredlingssida. Det er totalt 6 havbrukskonsesjoner fordelt på 3 skjellkonsesjoner, 3 fiskekonsesjoner og en kråkebollekonsesjon.

Gjennom alle tider har havet vært den viktigste transportåra i Verdensarvområdet. Så lenge det har bodd folk på Vega har båten vært det viktigste framkomstmidlet.

Siden 1950 tallet har antallet av kråkebollen Strongylocentrotus droebachiensis økt betraktelig. Dette har ført til nedbeiting av deler av tareskogen i verdensarvområdet og i resten av Nord-Norge. Dette fører til redusert biodiversitet og redusert produksjon for økonomisk utnyttelse. Det er et nasjonalt mål å få oversikt over årsakssammenhenger og iverksette tiltak

Arealstatus

205 km2 av sjøarealet i verdensarvområdet er vernet i medhold av naturvernloven. I kommenes kystsoneplan er det satt av følgene områder innenfor verdensarvområdet akvakulturområder, kaste- og låssettingsplasser og fangst og gytefelt.
Kunnskapsstatus Vannkvalitet, topografi og forekomsten av økonomisk interessante arter er godt kjent i verdensarvområdet. De viktigste arealene for transport og næringsmessig fiske er også kjent.

Kartlegging av enkelt lokaliteter i forbindelse med oppdrettssøknader.

Det er utarbeidet flere rapporter, senest i 2002 og publisert flere artikler internasjonalt om tareskogsøkologi og nedbeiting av tareskog med utgangspunkt i forsking foretatt innenfor Verdensarvområdet.

Videre er det gjennom ulike prosjekt foretatt jevnlige seltellinger i området.

Generelle utfordringer

Kjøpestasjon er avgjørende for fiskeriene, Diskusjon om føringsmidler. Strategisk næringsplan for Vega har mye på dette.
Rekruttering til fiskerinæringen, strukturendringer
Reetablere tareskog
Interesseavklaringer

Faglige prioriteringer av områder (der vi vet nok)

Etablere mer kunnskap og evt. tiltak rundt tareskogsproblematikken.
Skaffe gode, bærekraftige havbrukslokaliteter.
Etablere miljømål for området i henhold til rammedirektivet for vann, samt overvåke og eventuelt gjennomføre tiltak i henhold til dette.

Spesielle utfordringer i de prioriterte områdene

Sikre gode leveransemuligheter for fiskeriene
Tareskog, selproblematikk
Få en god plassering av havbruksvirksomheten i området.

Tiltak 1. prioritet

Det skal vurderes å samkjøre referanseområde for EU,s rammedirektiv for vann med verdensarvområdet.
Ansvarlig: De som får ansvaret for rammedirektivet
Finansering: De som får ansvaret for rammedirektivet

Ved gjennomgang av overvåkningsdata fra verdensarvområdet skal miljøsårbarhetskartene for oljeutslipp og overgjødsling for området revideres, minst hvert 6. år.
Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland
Finansering: Fylkesmannen i Nordland

Beredskapssituasjonen vil bli vurdert i forhold til verdensarvområdet. Fortløpende
Ansvarlig: Statens forurensningstilsyn
Finansering: Statens forurensningstilsyn

?? kontaktperson kommer først tilbake i uke 51 Materiellsituasjonen for oljevernberedskap vil bli vurdert i forhold til verdensarvområdet innen utgangen av 2005
Ansvarlig: Kystverket
Finansering: Kystverket

Kystsoneplanen for Vega, som avveier interessene på sjøområdene, skal rulleres i 2004 Ansvarlig: Vega kommune
Finansering: Vega kommune

Sikre rammebetingelsene for mottaksstasjonen for fisk på Vega og en eventuell videreutvikling av denne.
Ansvarlig: Vega kommune
Finansering: Vega kommune

Etablere samarbeid mellom skolen og fiskarlaget, havbruks-organisasjonene og fiskerisjefen for å bedre ungenes kjennskap til fiskeri og havbruksnæringa
Ansvarlig: Vega kommune
Finansering: Vega kommune

Regulere områder til fiskeribrygger for å sikre næringa god tilgang på areal
Ansvarlig: Vega kommune
Finansering: Vega kommune

Utarbeide skjøtselsplan for sel i Vegaskjærgården innen utgangen av 2005
Ansvarlig: Fiskeridirektoratet og Intereg-prosjektet (Selen vår felles ressurs)
Finansering: Fiskeridirektoratet og Intereg-prosjektet (Selen vår felles ressurs)

Starte reetableringen av tareskog der denne har forsvunnet i deler av verdensarvområdet Ansvarlig:Landsdelsutvalget
Finansering: Fiskeridepartementet

Tiltak 2. prioritet

Etablere en helhetlig plan og fastsette operative miljømål jfr. Rammedirektivet for vann i 2006. Ansvarlig: Vega kommune, i med andre berørte kommuner
Finansering: Vega kommune, i med andre berørte kommuner

Overvåkning

- Hvis det blir samkjøring, skal rapporteringsrutinene for rammedirektivet for vann følges i verdensarvområdet
- Tellinger av sjøpattedyr hvert 5. år
- Overvåkning av tareskogen hvert 5. år i etablert ordning (Hartvig Christi på ferie til over nyttår)

Forskningsbehov

- Framskaffe kunnskap om årsakssammenhengene omkring kråkebolleproblematikken
- Utvikle metoder for gjenoppretting av tareskog etter nedbeting forårsaket av kråkeboller

Kulturminner og bygningsarv

Mål for temaet

Sikre at viktige kulturminner ikke går tapt og legge til rette for bedre formidling av kulturminneverdiene i området.

Bygningsarven i verdensarvområdet skal sikres og videreutvikles. Bygningsmassen skal ikke bryte med byggeskikken i området og de estetiske verdiene i landskapet bevares. Samtidig skal den byggtekniske kunnskapen knyttet til bygningsmassen bevares.

Fakta om temaet

Det har vært kontinuerlig bosetting på Vega i 10000 år. Gjennom kartlegging er det gjort betydelige funn fra både eldre og yngre steinalder. Funnene er spesielt rikholdige på eldre steinalder. Landhevinga, sammen med beliggenheten til boplassene gjør at sporene er godt bevart. Dette sammen med topografien og de tydelige strandlinjene gjør at Vega har unik arkeologisk verdi også internasjonalt. De eldste funnene knytter seg til fjellområdene på Vega og Søla. Det eldste funnet ligger i Mohalsen. Funnene i Åsgarden indikerer at dette var et hovedsete i steinalderen, med relativt stor bosetting og aktivitet. Gruntområdene som i dag har blitt landbremmen på Vega og øyværene omkring var av stor betydning for ressurstilgangen for steinalderfolkene. Øyværene kom først opp av havet for 5000 til 2000 år siden. I disse områdene er det derfor bare yngre arkeologiske spor.

Med brukene av værene kom bygningene. Bolighus, rorbuer, naust, redskapshus osv. I dag bor to personer fast i værene, men takket være sesongbruk og fritidsbruken er mye av bygningsmassen holdt i hevd. I dag er det ca 200 bygninger. Vegaøyans venner er aktuell sjauegjeng.

Et spesielt trekk ved bygningsmassen i verdensarvområdet er de mange e-husene og e-banene.

Arealstatus/ fredningsstaus

Alle kulturminner fra før år 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven. Skjærvær og Bremstein fyr er vedtaksfreda. Videre er alle skibsvrak mer enn 100 år gamle i statens eie og regnes derfor som fredet. 23 % av verdensarvområdet er vernet etter naturvernloven. De resterende landarealene er LNF sone 1 og 2 i kommuneplanen
Kunnskapsstatus Det er gjort mange registrering av arkeologiske kulturminner på Vega gjennom 1980 tallet. Oversikten over kulturminnene i skjærgården er mer mangelfull (1989). På Søla er det forventet at det man vil kunne få funn helt tilbake til eldre steinalder.

På det freda Skjærvær har riksantikvaren initiert et prosjekt for å restaurere bebyggelsen og oversikten over tilstanden er her er god. Sefrakregistret inneholder oversikt over alle bygninger og bygningsrester i verdensarvområdet, eldre enn 1900. Registret er ikke fullstendig men gir likevel en god oversikt. I 2003 gjennomførte Riksantikvaren en tilstandssjekk i forhold til disse dataene resultatet derfra er enda ikke kjent.

Generelle utfordringer

Selv om oversikten over kulturminner på Vega generelt er god, mangler man like fullt fortsatt en god oversikt i store deler av verdensarvområdet. Landskapsinngrep i form av massetak, vegbygging o.l og byggeaktivitet er de viktigste årsakene til tap av kulturminner. Videre er gjengroing og endra bruk en vesentlig utfordring.

For bygningsarven er manglende og feilaktig vedlikehold, ulovlig bygging og uheldig dispensasjonspraksis de største utfordringene

Faglige prioriteringer av områder (der vi vet nok)

De viktigste kjente arkeologiske områdene i verdensarvområdet er Åsgrarden, Mohalsen og Vegdalen

De viktigste bygningsmiljøene som er kjente i dag er Skjærvær og Bremstein fyr, men også fiskeværet Bremstein, Tåvær og Kystlagets brygge i Vegstein har store bygnings- og kulturhistoriske verdier.

Før det kan gjøres en vurdering av verdensarvområdet som helhet må det gjøres en totalkartlegging av bygningsmassen i området.
Spesielle utfordringer i de prioriterte områdene De største utfordringene som knytter seg til de kjente kulturminnene i verdensarvområdet er tilrettelegging og eventuell slitasje.

For bygningsarven knytter de største utfordringene seg til vedlikehold av eksisterende bygningsmasse. Det er grunneier som står ansvarlig for vedlikeholdet av vedtaksfreda kulturminner. Mye av vedlikeholdsarbeidet er kostbart. Tilfredsstillende vedlikehold er derfor avhengig av offentlig støtte. Midlene som er tilgjengelige for dette er i utgangspunktet små.

I Skjærvær er det gjort mye restaureringsarbeid. Dette er i stor grad finansiert av Riksantikvaren. Eiendomsforholdene har gjort det vanskelig å få gjort tilfredsstillende arbeid på hele øya.

På Bremstein fyr er det Kystverket som er ansvarlige for vedlikeholdet

Det er en utfordring å få gode avveininger mellom private utbyggingsinteresser og god stedstilpasset byggeskikk.
Vurdering av praktiske muligheter og prioriteringer

Tiltak 1. prioritet

Det skal gjennomføres en totalkartlegging av bygningsmassen i verdensarvområdet innen utgangen av 2005 etter en tilpasset SEFRAK-metodikk. Samtidig skal det bygges opp et fotoregister over alle bygningene. Nordland fylkeskommune Verdensarvmidler, 200000,-
Det skal utarbeides en veileder for bygging i verdensarvområdet innen utgangen av 2006. I dette arbeidet bør det tas utgangspunkt i restaureringsarbeidet i Skjærvær og den kartlagte bygningsmassen i området. Veilederen skal både ta for seg estetiske uttrykk og byggtekniske forhold. arbeid som er gjort i forhold til byggeteknikker og materialvalg i kystsonen.
Ansvarlig: Nordland fylkeskommune
Finansering: Nordland fylkeskommune

Kommuneplanens arealdel skal revideres og bestemmelsene omkring bebyggelse i verdensarvområdet skal revideres i tråd med intensjonene for statusen. Veilederen for bygging i verdensarsvområdet skal knyttes opp til planen gjennom retningslinjene. Arbeidet med planen starter opp i feb. 2003
Ansvarlig: Vega kommune
Finanserign: Vega kommune

Samle inn "immaterielle kulturminner" gjennom intervjuer
Ansvarlig: Vega kommune
Finansiering: Vega kommune

Utarbeide tilstandrapport/
restaureringsplan for bygningsmassen på Skjærvær Nordland fylkeskommune Nordland fylkeskommune, Riksantikvaren, 100.000,-
Utarbeide tilstandrapport/
restaureringsplan på Bremstein fyr Nordland fylkeskommune Nordland fylkeskommune, Riksantikvaren, 60.000,-
Fortsette arbeidet med rehabiliteringen av Bygningsmassen på Skjærvær Nordland fylkeskommune Nordland fylkeskommune, Riksantikvaren
Rehabilitere bygning på Tåvær Vegaøyans venner
Utvikle Vegaøyans venner som kanal for frivillig innsats for å ta vare på kulturminner og bygninger i verdensarvområdet Vegaøyans venner Verdensarvmidler, 50.000,- for transport i verdensarvområdet
Etablere et samarbeidsorgan for de ulike museene på Vega. Vega kommune Vega kommune
Tiltak 2. prioritet
Etablere stimuleringsordning for ivaretakelse av privat bygningsmasse i verdensarvområdet Verdensarvmidler
Utarbeide lokalhistoriske hefter for 4-5 øyvær Vega kommune Verdensarvmidler, 500.000,- over 5 år
Utrede muligheten for å etablere et bygningsvernsenter på Skjærvær, for kunnskapsformidling mot arkitekter, bygningsvernarbeidere og andre som har bruk for kunnskap omkring bygningsvern i kystsonen. Riksantikvaren? Riksantikvaren?

Overvåkning Tilstandssjekk på kjente faste kulturminner og bygningsarv hvert 10.år
Lokal gjennomgang av tilstand for faste kulturminner hvert år.
Ortofotografering eller skråfotgrafering hvert 10. år
Forskningsbehov Bedre kunnskapsgrunnlaget omkring de tidligste marine fangstkulturenes utvikling

Fugleliv
Mål for temaet Sikre levedyktige bestander av de artene som naturlig hører hjemme i området.
Utvikle attraktive raste- og beiteplasser for hvitkinn- og grågås i områder med liten konflikt mot landbruksinteressene.
Fakta om temaet Fuglelivet i verdensarvområdet er rikt. Det er i alt observert 222 fuglearter, hvorav ca 110 arter hekker i området, noe som er høyt så langt nord. De store gruntvannsområdene gir grunnlag for rik næringstilgang for sjøfugl. Flere våtmarksområder er nasjonalt viktige for våtmarksfugl. Området har gode bestander av havørn, ærfugl og en rekke dykkender. Norges største hekkekoloni av storskarv ligger i Nordvær. Situasjonen for den truede arten Nordlig sildemåke er i dag uklar, men det er kjent at området tidligere var et viktig hekkeområde. Skjærgården er et viktig myteområde for grågås og samtidig et viktig rasteområde for kvitkinngåsa som trekker på våren fra Skottland til Svalbard. På grunn av dette er Vega oppført på Birdlife internationals liste over de viktigste fugleområdene i Europa.
Arealstatus 209km2 av verdensarvområdet er vernet etter naturvernloven med formål å sikre viktige områder for fuglelivet. Videre arbeides det med å verne ytterligere 81,7 km2, med samme formål. Kommuneplanen som gjelder på de øvrige arealene gir i liten grad et vern av fuglelivet direkte, men sikrer viktige arealer mot nedbygging til annet enn landbruksformål.
Kunnskapsstatus De første registreringene av fuglelivet på Vega er fra 1970 tallet. Fra 1980 tallet er det gjennomført årlige tellinger av sjøfugl. Kunnskapen om området må generelt sies å være god.
Generelle utfordringer Nedgangen i egg og dunværdrifta har ført til en tilbakegang for ærfuglen i området. Villminken er også et betydelig problem. Fraværet av beiting og slått i en del av værene gjør arealene mindre attraktive for gås. Dette har ført til en nedgang i gåsetrekket på de ytre øyene. Det ligger en mulig konflikt mellom forvaltningen av rovfugl og rovvilt bestandene og framtidig ærfugldrift. Det foregår en del ulovlig eggsanking i øyværene. Økt ferdsel som følge av verdensarvstatusen kan gi utfordringer i hekke og mytetida.
Faglige prioriteringer av områder (der vi vet nok) De viktigste områdene for fuglelivet
Holandsosen og Kjellerhaugvatnet naturreservat er nasjonalt viktig områder for våtmarksfugl. Nordvær har verdens største storskarvkoloni. Skjærgården vest for Vega og spesielt områdene omkring Lånan er viktige rasteplasser under vårtrekket for kvitkinngås og myteområder for grågås og dykkender. Videre er det store kolonier med teist i Flesan, Skjærvær, Halmøyværet og Bremstein Det finnes ikke detaljert kunnskap om hekking av nordlig sildemåke pr i dag, men den hekker trolig i området. Arten er truet og det bør derfor tas særlige hensyn der den hekker. De kjente hekkelokalitetene for vandrefalk, hubro og havørn må det også tas spesielle hensyn til.
Hekkeområdene for jaktfalk, teist og havørn, toppskarv, hubro
Spesielle utfordringer i de prioriterte områdene Det er viktig å få en god avveining mellom reiselivsinteressene i Nordvær og Storskarvkolonien. For funksjonen av Holandsosen og Kjellerhaugvatnet som viktige lokaliteter for våtmarksfugl, må tiltak mot gjengroing vurderes.
Kvaliteten av Lånan som gåsebeite har gått tilbake pga manglende husdyrbeiting.
Videre har villminken forårsaket stor tilbakegang for mange av de bakkehekkende fuglene i området.

Tiltak Ansvarlig Finansiering
Tiltak 1. prioritet
Skilting og informasjon i verneområdene innen utgangen av 2006 Fylkesmannen i Nordland Direktoratet for naturforvaltning, 170.000,-
Etablere en fast stilling for oppsyn i verdensarvområdet i 2005. Personen skal være lokalisert på Vega. En viktig funksjon for oppsynet vil være å bistå i forhold til konkrete skjøtselsoppgaver i verdensarvområdet SNO SNO, 800.000,- for et årsverk inklusiv behovet for evt. tjenestekjøp
Tiltak 2. prioritet
Utarbeide en informasjonsstrategi og materiell i forhold til reglene omkring eggsanking, med utgangspunkt i verdensarvområdet, men med gyldighet for hele landet innen utgangen av 2005 Fylkesmannen i Nordland, Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning, Viltfondet, 100.000,-

Overvåkning
Sjøfugltelling i verdensarvområdet hvert 5. år
- Hekkebestand
- Mytebestand
- Vinterbestand
Forskningsbehov - Utvikle nye strategier for å redusere konfliktnivået mellom tradisjonell landbruksdrift og gås
- Bedre kunnskapsgrunnlaget knyttet til hekking og ferdselsforstyrrelse

Formidling
Mål for temaet Gjennom aktiv formidling skal natur og kulturverdiene i verdensarvområdet synliggjøres, formidles og danne grunnlaget for økt forståelse for verdiene og kunnskapen som knytter seg til kystsonen, en styrket lokal identitet et solid grunnlag for økotursime.
Fakta om temaet Pr i dag er det etabler følgende museer/formidlingshus på Vega:
E-huset - formidler kunnskap omkring dunværsdrift
Vega bygdemuseum / Helgelands museet - gir innblikk i bygdehistorien på Vega
Kystlagets brygge på Vegstein - gir innblikk i kystkulturen, gamle motorer og butikkdrift
Ved siden av dette er det etablert noen, mindre private samlinger.

Det er gitt ut flere vitenskapelige artikler, bøker og temahefter om området.

Det er etablert en nettside for verdensarvområdet, som har vært brukt til formidling og informasjon under prosessen. Denne vil videreutvikles for som en kanal for å formidle verdiene i det framtidige verdensarvområdet.
Kunnskapsstatus Oversikten over verdiene som skal formidles er svært god. Dette danner et godt utgangspunkt for videre formidling.
Generelle utfordringer Finne formidlingsformer som fenger målgruppene og som samtidig er økologisk og økonomisk bærekraftige
Faglige prioriteringer av områder (der vi vet nok)
Presentasjonen av verdiene i verdensarvområdet vil konsentrere seg om formidling/dokumentasjon og forskning. Viktige målgrupper blir de som ønsker den rolige ferie, men likevel en ferie med mange opplevelser og aktiviteter bygd på lokale kultur-, miljø- og naturbaserte aktiviteter.
Et sentralt tema vil være tilrettelegging for opplevelser og læring for barn og unge.
Sommerskole, leirskole og workshops for barn med kunst og kultur som uttrykksmiddel/form - og med verdensarvverdiene som innfallsvinkel - kan nyttiggjøre regional kompetanse i nye og spennende tilbud.
Forsknings-, fagmiljø og utdanningsinstitusjoner er en tredje aktuell målgruppe der vegasamfunnet kan tilby lokaliteter for feltforskning. Utvikling av unike ekskusjonsseminarer knyttet opp mot verdensarvverdiene er et annet område som bør utredes nærmere.
Spesielle utfordringer i de prioriterte områdene
Det er en stor utfordring å finne metoder for synliggjøring og formidling av natur-, miljø- og kulturverdier - slik at naturen ikke skades og samtidig slik at den besøkende får spennende opplevelser og forståelse av av områdets verdier. Dette er et område som er lite utviklet i Nordland og både formidlingen og utvikling av aktivitetstilbud i tilknytning til disse, vil kunne være et pionerprosjekt med overføringsverdi til Nordland og Helgeland for øvrig

Tiltak Ansvarlig Finansiering
1. prioritet
Gjennomføre et forprosjekt for å få laget en helhetlig formidlingsstrategi for verdensarvområdet innen 06.2004 Vega kommune mfl Nordland fylkeskommune 200.000
Vega kommune 100.000
Gjennomføre et prosjekt som skal lage en helhetlig formidlingsstrategi for verdensarvområdet innen utgangen av 2005. Forslag som kan være aktuelle er Nordiske kunst workshops for barn og unge med utgangspunkt i natur- og kulturlandskapet i skjærgården, etablering av informasjonsknutepunkt i buffersonen og i verdensarvområdet, etablering av internettportaler osv. Planen vil også ta for seg mediestrategier og de tematiske enkelttiltakene som er beskrevet under Nordland fylkeskommune, Verdensarvmidler
Arrangere "Øydaga" og fortellerkvelder for å formidle verdiene som ligger i området Vegaøyans venner Verdensarvmidler, 50.000 for transport ut i verdensarvområdet.
Få på plass innformasjon knyttet til verdensarvleden i Skogsholmen, Skjærvær og Hysværet innen sommeren 2005 Verdensarvmidler, Friluftsmidler, kostnad ukjent
Drift av internettside for verdensarvområdet på Vega Verdensarvstiftelsen Verdensarvmidler over driftsbudsjettet.
Videreutvikle skoleprosjektet knyttet til ærfugldrifta, der skoleklasser deltar i dunværsdrifta. Stiftelsen for Verdensarvområdet, Vega kommune Verdensarvmidler 80.000,-
Utarbeide et pedagogiske opplegg knyttet til dunværsdrifta som kan brukes av besøkende Stiftelsen for verdensarvområdet, E-huset Verdensarvmidler, Nordland fylkeskommune

Gi økonomisk bidrag for å stimulere full drift av E-huset gjennom en utvidet sesong Stiftelsen for Verdensarvområdet Verdensarvmidler, 150.000,- pr år for å lønne en formidler i sesongen.
Utarbeide en formidlingsstrategi for kulturminneverdiene i Vega innen utgangen av 2004 Vega kommune
Nordland fylkeskommune Nordland fylkeskommune
Utarbeide en formidlingsplan for steinaldersporene på Vega innen utgangen av 2005 Vega kommune i samarbeid med Nordland fylkeskommune Nordland fylkeskommune?
Etablere en fast utstilling om fiskarbonden på Vega med en spesiell fokus på kvinnerollen Vega kommune, Helgeland museum Helgeland museum
Etablere natur/kulturstier, fugletårn og lignende for å gjøre verdiene i området mer tilgjengelig for besøkende
Et antall sjøfugl informasjonssenter blir etablert i det nordlige Europa. Grågåsa er fokusert i en del av disse sentrene. Et besøkssenter på Vega kan bli koblet opp mot dette nettverket, som et senter ved hekkeplassen til denne arten (WISP). Sees i sammenheng med
Tiltak 2. prioritet Etablere en nordisk verdensarvportal Miljøvern-departementet har bevilget penger?
Tiltak 3. prioritet

Turisme
Mål for temaet Det skal legges til rette for økoturisme i verdensarvområdet. Det er et mål å øke turisttrafikken til Vega på en skånsom måte. Turismen skal utvikles innenfor rammer som bidrar til vern av kultur og naturverdiene i verdensarvområdet og bidrar til velferden for lokalbefolkningen. Det er ikke et mål å utvikle masseturisme
Fakta om temaet Fylkeskommunen har som målsetting å utvikle Helgeland til et like viktig reiselivsmål som Lofoten. Detter innebærer at man uavhengig av verdensarvstatusen vil få økt tilstrømning av turister til Vega.

Destinasjon Helgeland satser på verdensarvområdet på Vega som et fyrtårn for reiselivet på Helgeland.

Pr. i dag er det en overnattingskapasitet på 41 senger i verdensarvområdet og 199 i buffersonen, hvorav 60 ble etablert i 2003. Gåkkå mathus i Hysværet og Øyan feriesenter på Skogsholmen er serveringssteder i verdensarvområdet. Begge baserer seg på lokalprodusert mat og tilbyr i tillegg overnatting. Driften på Øyan feriesenter på Skogsholmen blir trolig lagt om i nærmeste fremtid. Det er usikkert hva omleggingen innebærer. I buffersonen ligger Vega havhotell på Viksås med overnatting og matservering basert på lokale råvarer, Annas kro på Glastad med overnatting og matservering, Rorbuanlegget på Nes med overnatting og Kulinarisk forundringskafe på Nes med servering av tradisjonsmat.

I 2002 transporterte ferge og hurtigbåt 66.088 passasjerer til Vega.

Det arrangeres skjærgårdscruise, øyhopping med sykkel, selsafarier og jaktturer i verdensarvområdet.

Det er satt i gang etablering av en kystled - Verdensarvleden. Kystleden etableres for å gi besøkende mulighet til å oppleve øyriket med tradisjonelle robåter og enkel overnatting. Verdensarvleden er tematisk og skal vise fram de viktigste elementene som ligger til grunn for nominasjonen, blant annet gjennom strukturert informasjon på utvalgte steder som Vegstein, Nes, Middagskarheia, Skogsholmen, Hysværet og Skjærvær. Leden er lagt slik at den skal bygge opp under eksisterende tilbud i øyriket og skåne de mest sårbare områdene. Kystleden er et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører, deriblant Vega kystlag og Vega kommune.

Kunnskapsstatus Det er god oversikt over ønsker og behov. Dette er blant annet dokumentert gjennom strategisk markedsplan for Destinasjon Helgeland. Det mangler oversikt over kommersielle gjestedøgn på Vega
Generelle utfordringer Regionen har kun én turistsesong- sommer. Det skjer lite i skulder- og lavsesong. Kveldstilbudene er få. Det er en uklar profil på reiselivet i regionen. Kommunikasjonene er også en utfordring i forhold til ujevn standard på veinettet, varierende skilting offentlig transporttilbud mv.
Faglige prioriteringer av områder (der vi vet nok)
For å få en god utvikling i reiselivet på Vega er det viktig å få bygd ut et differensiert og godt overnattingstilbud i første rekke i buffersonene og i den omkringliggende regionen, få utviklet gode kunnskaps- og opplevelsestilbud knyttet til verdensarvområdet. Det er avgjørende at transporttilbudet til Vega er tilfredsstillende.
Spesielle utfordringer i verdensarv-området Mange av verdiene i Verdensarvområdet er knyttet til fuglelivet. Det er derfor en utfordring å få til en utvikling i reiselivet som ivaretar disse verdiene.

For reiselivet i området er det en generell utfordring å utvide sesongen.

Stadig flere etterspør kunnskapsbaserte reiselivsprodukt. Det er derfor en utfordring å lage reiselivsprodukter som formidler verdiene i området på en god måte.

Reiselivet på Vega er prisgitt transporttilbudet til øya. Det er derfor viktig at dette tilbudet er forutsigbart og at det har en tilfredsstillende frekvens og regularitet.

Det er viktig å få informert og koordinert de ulike reiselvisaktørene for å redusere konfliktpotensialet mot andre interesser i området.
Vurdering av praktiske muligheter og prioriteringer

Tiltak Ansvarlig Finansiering

Tiltak 1. prioritet

Skolere transportører, reiselivsnæring, pressa og lokalbefolkning i forhold til verdensarvstatusen og hva den innebærer innen utgangen av 2005
Nordland fylkeskommune, Destinasjon Helgeland Nordland fylkeskommune,
Verdensarvmidler

Utvikle kunnskaps- og opplevelsesbasert turisme med fokus på ulike målgrupper
Vega reiselivsforum

Dokumentere lokale mattradisjoner som et salgsprodukt på Vega Destinasjon Helgeland Destinasjon Helgeland

Utarbeide brosjyre og informasjonsopplegg for verdensarvleden
Vega kommune i samarbeid med Vega kystlag Verdensarvmidler

Lage nettverksgrupper mellom grunneiere, fiskere, e-husrøktere selinteressene, og reiselivsnæringen for å sikre gode samarbeidsrelasjoner. (se under dunværsdrift Ærfugllaget, Vega fiskarlag og Vega reiselivsforum Ærfugllaget, Vega fiskarlag og Vega reiselivsforum

Utvikle botilbud spesielt i buffersonen for å dekke opp ulike behov
Private

Lage gode opplevelsespakker som baserer seg på verdiene som ligger til grunn for verdensarvnominasjonen og som ikke kommer i konflikt med verdiene som ligger til grunn for denne.
Vega reiselivsforum i samarbeid med kommunen, Fylkesmannen, grunneiere, faglag og andre med interesser i området. Reiselivsaktørene

Sikre dagens transporttilbud til Vega og samtidig arbeide for et bedre tilbud som har spesiell fokus på å videreutvikle Vega som et reiselivsprodukt.
Vega kommune, Nordland fylkeskommune Nordland fylkeskommune

Overvåkning
Årlig rapportering av overnatting på overnattingsvirksomhetene
Årlig rapportering av antall reisende med hurtigbåt og ferge
Oversikt over tall på skjærgårdscruise og år
Overvåke "overnattingsaktivitet"
Forholdene ligger godt til rette for overvåkning av turisttrafikken på Vega

Budsjett
Budsjettet viser kun de utgiftspostene som det pr i dag er mulig å anslå.

Anslåtte kostnader fordelt på år og prioritet i forhold til drift av verdensarvområdet. Det er ikke tatt høyde for kostnader som ikke er beregnet i planen. Disse kommer altså i tillegg

Forvaltning og drift av vernede områder og objekter etter naturvernloven

Vedlegg:

- Aktuelle kontaktadresser
- Aktuelle støtteordninger
- Fredningsvedtak for Bremstein fyr
- Fredningsvedtak for Skjærvær
- Fredningsforskrifter for Eidemsliene naturreservat
- Fredningsforskrifter for Holandsosen naturreservat
- Fredningsforskrifter for Kjellerhaugvatnet naturreservat
- Fredningsforskrifter for Lånan - Skjærvær naturreservat
- Fredningsforskrifter for Søla - Hysværet landskapsvernområde
- Fredningsforskrifter for Muddværet fuglefredningsområde
- Fredningsforskrifter for Lånan, Flovær og Skjærvær fuglefredningsområde
- Utkast til Skjøtselsplan for Eidemsliene naturreservat
- Utkast til forvaltningsplan for Lånan
- Utkast til "Botaniske undersøkelser og forslag til skjøtsel av deler av øygarden i Vega kommune. Hysvær og øyer nord for hovedøyas kystlinje fra Vallsjø til Rørøy.
- Områdetiltaksplan for Vega
- Kulturvernplan for Vega kommune

Arealstatus (Kartvedlegg som viser konkret arealstatus)
Verneområdene i Vega
Kommuneplanen
Vedtaksfreda kulturminner/kulturmiljø