|
|
Egg- og dunværene
De grunne havområdene rundt Vega er Norges største arkipelag
og har til alle tider vært et generøst matfat med rike fiske-
og fugleforekomster. Inntil 1950-60-tallet var de fleste større
øyene bebodd.
Nå er de stort sett avfolket, men i sommerhalvåret drar øyfolket
for å ta vare på husdyret sitt, ærfuglen.
Grunnhavet og mylderet av øyer er den viktigste årsaken til
at vi finner de største og fleste dunværene på Helgelandskysten
og i Vegaøyene.
De beste dunværene lå lengst ut mot havet: Flovær, Lånan,
Flæsa, Halmøy og Muddvær.
I de beste årene lå over 1.000 ærfugl på
reir i Halmøy, Muddvær og Flæsen. Gårdene
på Flovær og Lånan holdt rundt århundreskiftet rundt 800
|
|
|
|
rugende ærfugl hver, og tallet var trolig større siste halvdel
av 1800-tallet.
På mindre øyer var 2-300 ærfugl vanlig og 4-500 fugl ingen sjeldenhet.
Men egg og dun har hatt stor betydning på mange øyer, som Kilvær,
Skjærvær, Hysvær, Muddvær, Omnøy, Nautøy, Tåvær, Lisøy og Skogsholmen.
Nå er driften redusert i alle egg- og dunværene, men
verdensarvstatusen har ført til økt interesse for tradisjonen og 17 fuglevoktere viderefører nå tradisjonen. Det arbeides også for å
få opp bestanden av hekkende ærfugl.
Vil du vite mer om dunværdriften, så kan følgende
bøker anbefales:
"Utvær" av Helge A. Wold
"Med ea som husdyr" av Inga Næss
"Vega gjennom 10.000 år"
"I fugleværet" av Inga E. Næss
|
|
